mandag 5. juni 2017

Storm i Golfen

Dagens store nyheit frå Golfstatane er at ein gammal krangel har brutt ut i full diplomatisk strid: Fire andre Golfstatar pluss Egypt, har brote alle samband med Qatar, som dei skuldar for å "finansiere terrorisme". Dei har tilmed kasta Qatar ut av den alliansen som kjempar mot dei Iran-støtta opprørarane i Jemen, der Qatar heilt fram til går deltok med fynd og klem - fordi Qatar skal sjøl ha støtta Iran! Her er det stort potensiale for forvirring, så vi får prøve å skille dei ulike konfliktane frå kvarandre.

Bakgrunn: Er dei ikkje like ille, desse shaykh-dømma?
Sett frå eit allmennt, liberalt norsk utgangspunkt er det vanskelig å sjå forskjell på desse Golf-statane. Dei praktiserer alle ein svært konservativ islam, og er eineveldig styrt av kvar sin konge, shaykh eller emir. Ser vi nøyare på dei, er likevel eitt av dei meir konservativt og kvinneundertrykkande enn dei andre - men det er nok ikkje Qatar, men Saudi-Arabia. Qatar, Emirata, Bahrain er tradisjonalistiske, ting skal vere slik det alltid har vore, og shaykhens makt skal ikkje rokkas. I Saudi-Arabia har vi eit tillegg, ein religiøs-politisk ideologi, wahhabismen, som vi kallar ei form for "salafisme", og som legg ekstra religiøse reglar inn statsstyret. Derfor står Saudi noe lenger ute på denne lina enn Qatar og dei andre. (Faktisk følger også Qatar wahhabismen, men som teologi, ikkje som politisk ideologi slik Saudi gjer. Emirata, Bahrain og andre dei gjer det ikkje.)
          Derfor ligg det mest regional makt-politikk, ikkje forskjellar i religiøs ideologi bak her i dag. La oss sjå på noen av dei påstandane dei andre enten kjem med, eller antydar i dagens brudd:

Påstand 1: Qatar finansierer IS og Qa'ida. 
Kvar desse terrorgruppene får pengane sine frå, er i det skjulte. Lite tyder på at noen av statane i Golfen gir pengar til dei, ikkje minst fordi dei sjølve blir sett på som fråfalne og mulige terrormål av jihadistane. Derimot er det meir enn trulig at styrtrike enkeltpersonar i desse landa sympatiserer med jihadistane, og gir private pengar til dei. Dette gjeld trulig i alle desse landa, og kanskje vel så mye i Saudi som i dei andre, sidan Saudi-Arabia har i tiår hatt ein islamistisk opposisjon mot kongedømmets dobbeltmoral, og noen av desse kan ha gått i retning Qa'ida. Både Qatar og dei andre golfstatane er også blitt skulda for å ha sett gjennom fingrane med dette, på grunn av korrupsjon, eller at det gjeld medlemmer av aristokratiske familiar som staten ikkje vil legge seg ut med. Men uansett er det nok "gryta som kaller kjelen svart" når Saudi skuldar Qatar for noe som nok like trulig gjeld for deira eige land.

Påstand 2: Qatar støtter Det muslimske brorskapet
Derimot er det opplagt ein reell forskjell når det gjeld kva andre islamistiske grupper Saudi og Qatar støttar. Saudi-Arabia gir omfattande støtte til konservative, salafistiske grupper rundt om i verda som fremmer deira wahhabistiske salafisme (i all hovudsak på fredelig, ikkje-jihadistisk måte). Qatar gir like mye støtte til grupper i den andre hovudretninga av politisk islam, tradisjonen etter Egypts Muslimske brorskap, dei som blir kallla "ikhwani" mellom fagfolka. Forskjellen mellom dei to er at salafismen er meir tilbakeskodande, dei vil bygge ein kopi av Profetens samfunn, mens Brorskaps-tradisjonen i større grad er politiske og arbeider som parti innanfor dei moderne statanes rammer for å fremme meir islamsk moralisme i dei muslimske landa. 

Saudis problem med Brorskapet ligg i at dei har hatt kontakt med opposisjonen i Saudi, nettopp ved å peike på dobbeltmoralen mellom ekstrem "utvendig" moralisme i kontrast til rikmannsveldet og den sosiale undertrykkinga i landet. Saudi-leiarane ser på Brorskapet som ein ideologisk og moralsk langt meir farlig utfordrar enn dei vestlige liberale, fordi islamistane kan bruke regimets eigne ideologiske våpen mot dei: Var det slik luksus Profeten arbeidde for? Derfor har Saudi-Arabia frenetisk motarbeidd alle som kan ha noen tilknytting til Brorskapet, og her ligg grunnen for den tette alliansen med Egypts leiarar i dag, som også ser Brorskapet som sin viktigaste utfordrar, knust og undertrykt som det likevel er i Egypt.

Qatars eige samfunn følger heller ikkje noen Brorskapsmodell, også der er det jo gedigen luksus på toppen. Men den førre emiren gav støtte til Brorskapet for å tirre sin storebror Saudi, som han prøvde å frigjere seg frå, han ville gjere Qatar til ein sjølstendig spiller (på samme måte som støtta til TV-stasjonen al-Jazeera, som også sparka både Saudi og dei andre arabiske leiarane på skinnleggen). Son hans, den nåverande emiren, tona ned dette og har prøvd å nærme seg Saudi dei siste par åra, ikkje minst ved heilhjerta å delta på saudisk side i krigen i Jemen, men altså ikkje nok.

Påstand 3: Qatar støtter Hamas i Palestina
Denne påstanden følger av den førre. Hamas har rett nok (også av opportunistiske grunnar) offisielt brutt med Det muslimske brorskapet i Egypt, men reellt er dei klart eit ikhwani parti, og har derfor problem med Saudi. Qatar har vore og er ein viktig støtte for Hamas, leiarskapen sit også delvis i Qatar. Men i arabarverda blir Hamas sett på først og fremst som ei rørsle mot Israel, og har dermed vid sympati, dei er også blitt mottatt velvillig i Riyad. Det er derfor pussig at det er blir støtte til "terrorisme" når Qatar støttar dei. Når dette blir antyda er det nok derfor først og fremst på grunn av USA og Trumps besøk, for frå israelsk - og dermed amerikansk - synsvinkel er Hamas like ille som IS eller verre, sidan Hamas jo er ein fiende av Israel som jamnlig kjempar mot dei. Dermed kan det tene Saudi i Washington å slenge Hamas-støtten oppi gryta, sjøl om det kan forvirre dei andre arabarlanda noe.

Påstand 4: Qatar støtter Iran 
Nå blir det meir forvirrande, for Iran og IS er jo dei bitraste fiendane, IS er bygd opp på hatet mot shi'iane og Iran, dei "vantru". Så korleis kan Qatar støtte både IS og Iran? Vel, svaret ligg nok tildels i Trumps hode, sidan han i sin tale til arabarane og i sin politikk ikkje ser ut til å sjå forskjell på IS og Iran, som jo begge fiendar av Israel og USA. I Riyad har dei ei litt annleis kopling, her er det Brorskapet og Iran som begge er oppfatta som fiendar av Saudi. Heller ikkje Brorskapet har noe vennlig forhold til Iran (mens Hamas faktisk prøver å ha det, for å få pengestøtte), men sidan Saudi er mot begge, så må alle våre fiendar jo vere vennar seg imellom, det er jo logisk.

Kva med Qatar? Ideologisk har dei ingenting felles med Iran, og dei har brukt like hard språkbruk mot shi'iane som Saudi har gjort, og altså slåss mot opprørarane i Jemen (som kanskje ikkje har så mye med Iran å gjere, men Irans påståtte støtte er uansett grunngivinga for at Qatar deltok der). Men det er rett at Qatar, som ulikt Saudi og nabolandet Bahrain ikkje har noen shi'isk folkegruppe i sitt eige land, har i det siste vore mindre entusiastisk enn dei to i å brennmerke Iran, og har tatt til orde for å dempe konflikten over Persia-golfen. Også Oman, som ikkje er sunnisk (eller shi'isk, dei er ibadiar), har tatt noe avstand frå Saudi-Arabias intense fokus på Iran, og har ikkje brutt banda til Qatar nå. 

Kor alvorlig er dette? Det har vore konflikt før, men ikkje så dramatisk som dette. Qatars aksjer har tapt seg på børsen, les vi, men Qatar er neppe i pengeproblem. Det viktigaste er at Qatar har den største amerikanske basen i Golfen. Er Saudi ute etter å lokke Trump til å flytte denne basen, ved å la Qatar framstå som "ein venn av USAs fiendar"? Etter Golf-krigen var det lite aktuelt å ha ein amerikansk kjempebase på saudisk jord, og det kan vere vanskelig - og dyrt - å prøve finne eit meir eigna plass mellom dei små shaykhdømma i golfen. Men det vil vise seg om dette vil skje, eller om det blir eit storm i eit vannglass i regional politikk i Golfen.