I det siste året har eg vore med i ein spaltist-syklus i Stavanger Aftenblad, under overskrifta "Livssyn". Nå er vel egentlig ikkje livssyn sånn generelt mitt felt, men eg har tolka det vidt for å skrive småstykker dels om nåtidige, dels om historiske ting på Midtausten og islam. Omtrent slik som på denne bloggen altså, men innanfor 5000 tegn, og med tanke på ein kanskje vidare lesarkrets på Sør-Vestlandet. Eg veit ikkje heilt korleis copyright-reglane er, derfor har eg ikkje kopiert tekstane inn på denne bloggen, men så lenge dei ligg tilgjengelig på deira servar, kan det kanskje vere katalogisk å iallfall lenke til dei, for den lesaren som måtte vere interessert, nå som syklusen er iallfall p.t. over.
Dette er spaltene:
2012
“Inn i den syndige verda”, 15. mai 2012
Nåtid: Om salafistane, spesielt i Egypt, og deira inntreden i det partipolitiske livet etter revolusjonen, og forholdet til Brorskapet: "Dersom dei to islamistretningane finn sammen, har dei stort fleirtal i parlamentet, men dei er rivalar, og Brorskapet ville heller samarbeide over midten til dei liberale enn med dei uforutsigbare salafistane. Taktikken til det største salafistpartiet ser ut til å prøve å hindre det og heller tvinge Brorskapet til å gå i allianse med dei sjøl, og dermed trekke det i meir konservativ retning."
“Islam og toleranse før og no”, 26. juni 2012.
Fortid: Om dei religiøse minoritetanes posisjon i klassisk islam. "Ein fann som oftast ein balanse som fungerte. Men det betyr ikkje at muslimar, jødar og kristne stod likt, eller at dei hadde noe vi kan kalle religionsfridom. For det første var islam makta sin religion. Vel så viktig er at dette var eit fastlåst system. Du var født inn i ei religiøs gruppe, og måtte bli der."
"Jakta på eit nytt kjetteri", 25. september 2012.
Nåtid: Om den veksande agitasjonen mot shi'aer i Egypt: "Nå finn tilmed det moderate Azhar grunn til å hisse opp til konflikt mot shia'er, sjølv om det knapt bur noen få hundre slike i Egypt. Den islamske revolusjonen i Iran i 1979 vart helsa med begeistring blant islamistar i heile den sunniske verda. I dag blir det iranske regimet av dei same kreftene rekna som kjettarar."
”Skilsmisser vanleg i islams gullalder”, 6. november 2012
Fortid: Om kvinners dagligliv i mamluk-perioden: "I det klassiske islamske samfunnet var skilsmissefrekvensen langt høgare enn den er i vestlige samfunn i dag. Det ser ut som om dei aller fleste skilsmissene kom til ganske udramatisk gjennom ein avtale mellom mann og kone, der det var økonomien som var det viktigaste." Empirien tatt frå Youssef Rapoport, Marriage, Money and Divorce in Medieval Islamic Society.
”Den historiske Muhammad”, 18. desember 2012
Fortid: Om skillet mellom dei truandes "normative" Muhammad, og kva vi kan vite om den historiske personen, kildekritisk: "Vi kan ikkje stole på detaljane kjeldene fortel, dei kan vere forma av ettertidas ideal om korleis rett handlemåte var. Faghistorikaren kan ikkje gi noen fasit om den historiske personen, om han var blodig eller vennlig, og forlange at den truande enten må vedkjenne seg historikarens Muhammad eller ta avstand frå han og dermed frå si tru."
2013
”Tru, vantru og historie”, 14. februar 2013
Både før og nå: Om forskarens møte med det overnaturlige, spesielt sufianes helgenar: "Mirakelhistorier florerer. For dei skrifttru muslimane er dette folketru og overtru. For oss kan det òg vere det. Men for mange er dette realitetar. Kanskje treng forskarane sette vår skepsis til sides, og seie at om alle i mystikaranes krets ser det som sjølvsagte ting, så bør også vi seie at effekten er at det faktisk har skjedd slik dei fortel det." (Noen sufi-historier lånt frå Michael Gilsenan, Valerie Hoffman, og andre.)
"Forsvar, angrep og religion", 9. april 2013
Fortid: Om jihad-begrepet i klassisk islam: "I klassisk teologi var det ikkje noe skilje mellom offensiv og defensiv kamp, alle konfliktar mellom muslimar og ikkje-muslimar var jihad, også erobringskrigane. Det reiser derfor spørsmålet om jihad då var ein misjonerande krig: å utbreie islam med sverdet. Og her blir det historisk interessant, for i klassisk teologi er svaret ja. Jihad skal vere misjon. Men i realiteten skjedde dette nesten aldri. Jihad hadde andre formål enn misjonen." (Opphavlig til eit seminar i Gammeltestamentlig Selskap om "Hellig krig".)
”«Brorskapisering» av Egypt?", 21. mai 2013
Nåtid: Om den politiske situasjonen i Egypt, og protestane mot "ikhwanisering" av staten under Mursi: "Det religiøse preget på Egypt er ikkje blitt dramatisk sterkare enn før, det vi har sett er først og fremst maktkamp mellom ulike politiske krefter og manglande tillit til nye demokratiske institusjonar som knapt er på plass. Den sosiale uroa vi ser i Egypt tar form av kritikk mot Brorskapets islamisme, men er vel så mye retta mot deira økonomiske politikk. Det blir berre framført i ordelag for eller mot islamisering når det er Brorskapet som set IMF-politikken ut i livet."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar