Det rører på seg i Egypt, med demonstrasjonar ikkje berre i Kairo, men også i Alexandria, Mahalla, og andre byar. Kan Egypt komme til å følge etter Tunisia?
Yareet, seier egyptarane, hadde det enda vore slik. Nå skal ein aldri si aldri, men Egypt har hatt demonstrasjonar før. Berre for tre år sidan var det også opptøyer, igjen i byen Mahalla, med fleire drept, men utan at det førte til noe. Det skal meir til enn noen titusnar i gatene for å rokke regimet. Tahrir-plassen er nå sentrum for protestane, og avisene seier idag at politiet står tettpakka der. Utanfor sentrum går livet sin vante gang, rapporterer Le Monde. Den viktigaste opposisjonsrørsla, det Muslimske Brorskapet støttar protestane, men vil ikkje mobilisere opp sine folk, trulig for ikkje å provosere eller at protesten skal bli stempla som "islamistisk".
Ein grunn til at akkurat Egypt får opptøyene (sjøl om andre, særlig Algerie har hatt sine), er nok den kjensla av "fin de siècle", slutten på ein epoke som har rådd i landet i fleire år. President Mubarak er etter alle forlydenar sjuk og har kanskje ikkje lenge att, så alle venter på "kva skjer nå", vil vi få eit dynasti med sonen Gamal, eller vil "dinosaurane" i hæren putte inn ein annan av sine eigne. I denne stemninga er det ikkje lett å tenne eit håp om at protestar kan utløyse ei skikkelig endring, ein revolusjon, som i Tunisia.
Men Tunisia var vel egentlig ikkje ein revolusjon i den forstand at noen greip makta. Det var heller ein intern kollaps, det gamle regimet fall sammen utan at noen sto klar til å ta over; derfor veit vi heilt heller ikkje korleis det går der. Regimet i Egypt er gammalt, men det ser ikkje ut til å vere slikt eit korthus som i Tunisia. Kor mye støtte har faktisk regjeringspartiet NDP? Ikkje så mye som dei "får" i vala, det er klart, men vi skal ikkje utelukke at det faktisk kan ha noe oppslutning, ikkje minst om alternativet blir Brorskapet.
Alle revolusjonar bygger seg opp, og dersom protestbølga i Egypt klarer å halde det gåande over tid og vide seg ut i landet slik at regimet mister evna til å regjere, så kan ting begynne å skje. Men vi bør ikkje ta feiringa på forhånd. Kvart land har ulike vilkår, og grunnlaget for regimekollapsen i Tunisia treng ikkje gjenta seg i Egypt, er eg redd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar