Midt på dagen fredag. Nå skjer ting så fort at vi knapt rekk å kommentere dei; intervju gjort i dag tidlig er kanskje forelda lenge før dei kjem på trykk.
Men la oss prøve å oppsummere litt, så får det heller bli avkrefta mens vi skriv.
Eg har jo tidligare advart mot eit flyforbudsvedtak, fordi det var stor risiko for at det var ein "slippery slope" som endar i ein Irak-krig; har ein først trådt inn i krigen kunne ein ikkje stanse før både regimet var falle (som kanskje krever utanlandske bakkestyrkar), og fekk da også ansvar for å bygge opp at den staten som måtte komme etter. Og da "i Vestens bilde", noe vi har sett ikkje gjekk så bra i Irak og Afghanistan.
Men det er nå så, nå er vedtaket der, og det har altså gått lenger ut på glatte bakken ved at vedtaket går mye lenger enn flyforbud og snakkar om å "beskytte sivile områder, slik som Benghazi" med alle tilgjengelige midlar, bortsett frå fremmede okkupasjonsstyrkar. Det siste blir tolka som "bakkestyrkar", men kan teknisk også omfatte "støtte" i form av soldatar til ein libyisk opprørshær. Slippery slope.
La oss likevel prøve å stille opp noen mulige "eskalieringsnivå" for den utanlandske intervensjonen:
1. "Passivt flyforbud": Libyiske fly blir avskore, evt. skutt ned dersom dei prøver å ta av, men luftvern osv. blir ikkje bomba med mindre dei blir brukt offensivt mot dei allierte. USA har alt sagt at dette er uaktuelt, men i teorien kan andre land ta denne sjansen på motstand.
2. "Aktivt flyforbud": Alt som kan true allierte kampfly: radar, luftvern, fly på bakken, blir satt ut av kraft (bomba) før flyforbudet blir iverksett og allierte fly startar overvakinga. Det tar lenger tid, iallfall noen dagar, og er altså USAs krav.
3. Bombing av regimetroppar i transport: Fly blir brukt til å stanse regimets artilleri, tanks osv mot "sivile områder, slik Benghazi". Om vi går ut frå at dei libyiske styrkane i aust i dag står ved Ajdabiyya, kan allierte fly bombe dei når dei begynner å bevege seg mot Benghazi. Det er nesten det denne passusen må bety. Det kan beskytte Benghazi effektivt mot angrep, om ikkje Qadhafi-styrkane har nådd fram. Det vil vere militært enkelt, dei er klare bombemål, med liten fare for sivile tap (dette er i hovudsak ørkenstrekningar).
4. Bombing av regimetroppar i byane: Dette er langt meir vanskelig. Det er store fare for bom, spesielt når ein ikkje har etterretning på bakken. Sivile tap er nesten uunngåelige.
Her kjem tidsfaktoren inn. Dersom Qadhafi rekker å få sine tanks inn i Benghazi før dei allierte har sine fly på plass, kan han slåss for å overta byen relativt usjenert, om ikkje dei allierte er villige til å ta risikoen for "collateral damage". Det er dessutan alt tilfellet i Misurata og dei andre byane i vest der Qadhafis troppar alt er inne i byane og derfor beskytta, om altså ikkje dei allierte vil gå til full krig frå lufta.
5. Direkte innblanding på bakken (eller frå skip): Resolusjonen setter altså noen grenser, og ei politisk lesing av denne vil nok også vere restriktiv mot slik bruk iallfall i starten, dersom nvå 1-4 virker. Men ei mild form for direkte innblanding er å utstyre opprørane med meir avanserte våpen, for å balansere styrkeforholdet mellom dei og regimet. Det kan gjeras "utanfrå", over grensa, og rapportar hevdar at egyptiske styrkar alt er på veg mot grensa med våpenforsyningar. Problemet er at opprørane ikkje er trente i å bruke avanserte våpen. Det kan derfor vere mulig, og ikkje i strid med resolusjonsteksten, å sende inn instruktørar. Og så kjem det an på kor vidt dette ordet kan tøyas.
6. Og altså: direkte militær støtte i form av troppar, men under formell styring av det libyiske opprørsrådet. Da er det ikkje "okkupasjon" i teknisk forstand, men kan likevel bli ein vestlig bakkekrig mot Qadhafi. Som Afghanistan under Karzai.
Så det er vestlige alternativ. Kva så med Qadhafi, kva er hans alternativ? Vi kan berre gjette, men kanskje mulige:
A. Å gi seg, akseptere våpenkvilen og seie at nok er nok. Han har nå styring med vest-Libya, og aust-Libya (Cyrenaica) vil da bli ein "lausriven sone" under dei alliertes luftparaply. Han har ikkje muligheit til å rykke forbi Benghazi utan å bli bomba (nivå 3), så Tripolitania kan vere nok, iallfall for nå.
B. Å la flya stå på bakken, men fortsette bakkekrigen mot Benghazi. Trulig er ikkje det noe alternativ nå, sidan dei allierte da sikkert vil iallfall bombe troppetransportar på landevegen.
C. Å utfordre flyforbudet, sende opp sine fly for å bli skutt ned, og dermed få martyrstempelet mot imperialistanes forsøk på å styre Libya. Det ville vere klassisk Qadhafi. Dersom det er sant at pilotane hans er utanlandske leigesoldatar er dei kanskje mindre motiverte til å bli martyrar, men det kan ikkje utelukkas.
Nå er altså meldingane frå Libya at han velger alternativ A: Han har erklært våpenkvile. Eller rettare, blanding av A og B: Misurata er komme under kraftige angrep i dag, og frå fjella i vest (Zintan, Nalut) blir det også nå meldt at dei er blitt bomba etter å ha vore i fred ei tid. Kanskje det betyr at han vil "renske opp" i vest før han blir låst fast i våpenkvile, kanskje han reknar med at nivå 4 (bombing i byar) ikkje vil bli nådd. Eller kanskje det berre er munnsvær. Det vil vise seg i timane og dagane som kjem. Kanskje før du har lest dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar